Rydde i toppen, del 1

N er det virkelig p tide med et nytt innlegg! Finn-Ove spurte meg for en ukes tid siden om jeg ikke skulle skrive litt i bloggen, men jeg har rett og slett ikke hatt lyst. Jeg er tilhenger av sette ord p ting, bde det som er positivt men ogs negativt men har hatt kaos i toppen en tid.  Jeg har erfart at det fungerer som opprydding skrive litt, er det ikke alltid jeg vil dukke inn i rotet. Og snn har det vrt n i noen uker. Kanskje blir hele kaoset servert i dag, kanskje blir det kun det enkleste som fr plass i dette innlegget. Fr se hva som skjer med fingrene etterhvert som de begynner leve sitt eget liv som de som regel gjr i denne settingen. 

For ta det enkleste frst - Jeg ringte poliklinikken p UNN tidlig mandag (en eller annen dato som jeg har glemt), som var kirurgens frste arbeidsdag etter ferien. Sekretren husket meg selvflgelig og skulle ta tak i kirurgen s fort hun s han. Det gikk ikke lang tid fr jeg fikk telefon fra henne, og hun kunne fortelle at diagnosene var feil, kirurgen forsto ikke hva som hadde skjedd og han beklaget s mye at det var skjedd. Han hadde korrigert epikrisen og sendt henvisning til rehabilitering. Jeg ringte dagen etter til Vurderingsenheten i HelseNord som ligger p UNN for sjekke at de hadde ftt henvisningen og f et estimat p hvor lang tid behandlingen av sknaden ville ta. De hadde mottatt den dagen fr og hadde max 10 dagers behandlingstid inkl reservasjon av plassen p Nordtun. 10. dagen p kvelden sjekket jeg p HelseNord, Minhelse, og der l vedtaket p at jeg hadde ftt plass p Nordtun fra 18.januar 2018. Nytt vinteropphold, ikke akkurat det jeg nsket meg, men hadde innsett at det ville bli det med tanke p at det har blitt hst. Ville helst hatt et nytt opphold fort men har erfart at det kanskje ikke var det smarteste likevel. Opphold nr 7 er p gang, mtte jeg f den oppturen jeg s inderlig nsker meg! Har et enormt behov for surfe p mestringsblgen!

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Lisbeth Merete

Lisbeth Merete

53, Mely

Jeg er en voksen kvinne som har valgt blogge om sykdommen min og det den frer til. Det er en progressiv sykdom som p engelsk heter Ossification of the posterior longitudinal ligament, forkortes til OPLL. Dette er en meget sjelden sykdom som rammer menn i Asia, spesielt japanske, eldre menn. Og jeg som ikke har noen tilknytning til Asia, min tilknytning til menn er helt normal, min far var mann, og eldre - vel, for tenringer er jeg nok pent plassert i den kategorien men i realiteten er det enn et stykke igjen til jeg har passert 70. S jeg er en utypisk OPLL eier

Kategorier

Arkiv

hits