Rydde i toppen, del 1

Nå er det virkelig på tide med et nytt innlegg! Finn-Ove spurte meg for en ukes tid siden om jeg ikke skulle skrive litt i bloggen, men jeg har rett og slett ikke hatt lyst. Jeg er tilhenger av å sette ord på ting, både det som er positivt men også negativt men har hatt kaos i toppen en tid.  Jeg har erfart at det fungerer som opprydding å skrive litt, er det ikke alltid jeg vil dukke inn i rotet. Og sånn har det vært nå i noen uker. Kanskje blir hele kaoset servert i dag, kanskje blir det kun det enkleste som får plass i dette innlegget. Får se hva som skjer med fingrene etterhvert som de begynner å leve sitt eget liv som de som regel gjør i denne settingen. 

For å ta det enkleste først - Jeg ringte poliklinikken på UNN tidlig mandag (en eller annen dato som jeg har glemt), som var kirurgens første arbeidsdag etter ferien. Sekretæren husket meg selvfølgelig og skulle ta tak i kirurgen så fort hun så han. Det gikk ikke lang tid før jeg fikk telefon fra henne, og hun kunne fortelle at diagnosene var feil, kirurgen forsto ikke hva som hadde skjedd og han beklaget så mye at det var skjedd. Han hadde korrigert epikrisen og sendt henvisning til rehabilitering. Jeg ringte dagen etter til Vurderingsenheten i HelseNord som ligger på UNN for å sjekke at de hadde fått henvisningen og få et estimat på hvor lang tid behandlingen av søknaden ville ta. De hadde mottatt den dagen før og hadde max 10 dagers behandlingstid inkl reservasjon av plassen på Nordtun. 10. dagen på kvelden sjekket jeg på HelseNord, Minhelse, og der lå vedtaket på at jeg hadde fått plass på Nordtun fra 18.januar 2018. Nytt vinteropphold, ikke akkurat det jeg ønsket meg, men hadde innsett at det ville bli det med tanke på at det har blitt høst. Ville helst hatt et nytt opphold fort men har erfart at det kanskje ikke var det smarteste likevel. Opphold nr 7 er på gang, måtte jeg få den oppturen jeg så inderlig ønsker meg! Har et enormt behov for å surfe på mestringsbølgen!

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Lisbeth Merete

Lisbeth Merete

53, Meløy

Jeg er en voksen kvinne som har valgt å blogge om sykdommen min og det den fører til. Det er en progressiv sykdom som på engelsk heter Ossification of the posterior longitudinal ligament, forkortes til OPLL. Dette er en meget sjelden sykdom som rammer menn i Asia, spesielt japanske, eldre menn. Og jeg som ikke har noen tilknytning til Asia, min tilknytning til menn er helt normal, min far var mann, og eldre - vel, for tenåringer er jeg nok pent plassert i den kategorien men i realiteten er det ennå et stykke igjen til jeg har passert 70. Så jeg er en utypisk OPLL eier

Kategorier

Arkiv

hits